Sløyf ikke menneskene
May 23, 2010 3 Comments
Er det så enkelt? At hvis vi sløjfer bilveje, så kommer der mindre biltrafik?
»Det er jeg helt sikker på. Jens Rørbech, Københavns tidligere stadsingeniør, siger, at alle byer i verden har et tilfældigt niveau af trafik, som er afhængigt af, hvor megen plads der er givet til den. Han havde det princip, at når der var tegn på trafikpropper et sted i København, fjernede han en kørebane og gjorde arealet til biler mindre. Så blev det rigtig galt i nogle få dage – og så forsvandt problemet«.
Dette er et utdrag fra intervjuet med Jan Gehl i Politiken 22.5.2010. Utsagnet er så direkte relevant for mitt syn på samferdselsplanleggingen at jeg ikke kunne la det stå uberørt. Det er dog ikke dette temaet jeg vil ta opp nå. Jan Gehls nye bok, “Byer for mennesker”, påpeker nemlig også andre viktige momenter i vår tids byplanlegging, og hvordan planleggingen gang på gang overser det viktigste, mennesket. Spesielt viderefører den de “gehlske” prinsipper om byutvikling for den menneskelige skala, som påpekt i klassikeren, “Livet mellom husene”.
"Byer for mennesker" - Jan Gehl
I intervjuet trekker Jan Gehl fram den danske bydelen Ørestad som et mislykket byutviklingsprosjekt. Etter selv å ha vandret og syklet gatelangs i København et år, kunne jeg ikke vært mer enig. Problemet med Ørestad, eller Ødestad som det kalles på folkemunne, er nettopp det at de store flater gjør området livløst. Det er rett og slett ikke nok mennesker til å fylle de store grønne slettene eller bevandre de brede gatene, og det menneskelige aspektet og intimiteten er glemt. Det er lett å sammenligne dagens byutviklingsprosjekter i Oslo med erfaringene fra Ørestad. Hvorfor tar ikke byutviklerne denne lærdommen til seg? Og hvorfor utfordres ikke prinsipper for bygnings- og uteromsutforming ytterligere? Sitter vi fast i en kultur der gatehierarkiet og de “rene” fasader er de ypperste målekriterier for en vellykket byutvikling?
Jeg tar Bjørvika som eksempel. Designhåndboken som vedtatt av bystyret i 2003 deler områdeutviklingen opp i ulike temaer. I Tema 3: Bygningsforming, nevnes ikke det menneskelige med ett ord. Hyppigere gjentatte formuleringer er “bygningsvegg”(!), “høy arkitektonisk kvalitet” og noen av illustrasjonsfotoene ligner rett og slett på de dårlige storskalaeksemplene. Nå er det (forhåpentligvis) sikkert mange aspekter ved Bjørvika som kan være gode, og fokus på uteområdene er tilstede i andre deler av designmanualen (Tema 2: Gaterom og infrastruktur). Allikevel kan det synes merkelig at temadelene er såpass adskilte. Jeg håper sammenhengen, helheten og det menneskelig er bedre ivaretatt i detaljplanene og senere revidering av planene. Bjørvikas sentrale plassering gjør nok sitt til at området nødvendigvis ikke blir øde som Ørestad, men skal man overlate det til (den antakeligvis svært homogene) befolkningen å skape et liv og gi identitet til en ny sjelløs bydel?
Menneskelig skala i Bjørvika?
På tross av min enighet angående de menneskelige prinsipper, kan jeg ikke la være å påpeke en viss utilfredshet med de stadige idékatalogene Gehl Arkitekter utvikler for byutviklingsprosjekter verden over. De står nemlig også for temaheftene for blant annet bygningsdesign og byrom i Bjørvikaprosjektet. Disse virker dessverre for meg, dog i kjent Gehl-stil, så prinsipielle at det skal over gjennomsnittlig god fantasi til for å se en sammenhengende utforming av området. Prinsippene er gode i seg selv, men det fungerer heller som en katalog med bilder og skisser av eksisterende ideelle bygnings- og gatestrukturer fremfor konkret områdetilpasning og utforming av en særegen bydel i Oslo. Hvem bestemmer så videre hvilke prinsipper og strukturer som skal råde?
Eksempel fra temahefte (Gehl Arkitekter)
Jeg håper inderlig min, og mange andres, kritikk blir gruset, og at den såkalte fjordbyen både blir levende, mangfoldig og intim. Uansett får vi se fram til å oppdage Oslos nye bydel “i øjenhøjde”, når den tid kommer…
New comments